hello brother

av Geir Hytten

Etterpåsnakk med Maria Landmark og Geir Hytten

Dersom du vil støtte festivalen kan du gjerne finne oss i Vipps og kjøpe våre imaginere produkter. Vippsnr 605176

I den originale versjonen av hello brother ønsket produksjonen å sette lys på behovet for å delta i en
større enhet enn individet. I stedet for å se innover da scenerommet ble stengt, så skaperne det som en
mulighet til å søke seg ut i naturen.

– Ideen om å ta hello brother ut i naturen var allerede et ønske allerede før Vårskjermfest, forklarer regissør Hytten.

I sceneversjonen jobber vi med å flykte fra “selvet” inn i en større “kropp”, og det naturlige neste skrittet ville å ta dette ut i en enda større sammenheng, nemlig ut i naturen. Vi ønsker ikke å behandle naturen som en ramme for den sceniske versjonen, men heller at den skal integreres som en del av “kroppen”.

Hytten anser digitaliseringen av hello brother som en videreutvikling av forestillingen, og har tro på at det kan komme noe godt ut av å utfordre tilsynelatende ferdige idéer.

– Slik er det jo med de beste ideene, at den originale formen ikke nødvendigvis er den beste, men ved omarbeidelse og en inkubasjonstid, kan potensialet for arbeidet komme frem.

Kunstnerne vil på Vårskjermfest vise en filmversjon av den originale forestillingen. Selv om formatet endres, mener Hytten likevel det er klare likheter mellom film og scene.

– Akkurat som å jobbe med et live-format, så vil filmprosessen også innebære usikkerheter ved det ferdigstilte resultatet. Forskjellen er at prøvetiden/filmingen er mye kortere i dette arbeidet, men på den andre siden er ideene og innholdet klart. Usikkerheten dreier seg i
hovedsak om uttrykket.

Intro: hello brother

Etterpåsnakk med Maria Landmark og Geir Hytten

Om forestillingen:

I filmversjonen av hello brother utfordres konvensjonene for hva en kropp eller et samfunn kan eller skal være. I tillegg utfordrer korona-restriksjonene mulighetene for kroppslig kontakt mellom

mennesker. Men, vi har en ny spiller med på laget: naturen.

Geir Hytten og Stian Vikjord Danielsen er ikke brytere, ikke brødre, ei heller Olympiske mestere. Men, med utgangspunkt i brødrene Rønningen har de ikledd seg bryteverdenens konkrete natur, og omfavner dens former og regler. Brytingen blir her et bilde på et makrosamfunn, hvor normer og konvensjoner setter grenser for hva man kan og ikke kan foreta seg. Samtidig gir de kjempende kroppene i denne digitale versjonen oss et mikroskopisk innsyn i menneskets håndtering av livet, og
menneskets relasjon til naturen.

I hello brother vil Hytten bort fra nyliberalismens fokus på individualitet. I stedet søker han etter en opplevelse av fellesskap, noe større, noe mer enn en selv, at vi kan smelte sammen i en felles kropp. Dualiteten menneske og natur ønskes å viskes bort, med håp om at i fellesskapet kan vi oppleve
prosesser og forandringer som er utilgjengelig for den enkelte kroppen alene. Kanskje er det bare i en slik tilstand av fellesskap at vi kan begynne å lete etter det menneskelige potensialet?

Ide/Koreografi/Dans: Geir Hytten
Dans: Stian Vikjord Danielsen
Musikk: Sjur Miljeteig
Scenografi/Lys/ Kostyme: Corentin Jean-Paul Marcel Leven
Ytre øye: Terje Mossige
Co-produsent: DansiT

Støttet av Kulturrådet, Fond for Lyd og Bilde og Fond For Utøvende Kunstnere

About the performance:
hello brother
The movie version of hello brother challenges the conventions of what a body or a society can or should be. In addition, the restrictions due to the corona virus challenges the possibilities of bodily contact between people. However, we have brought a new player into the game: nature.

Geir Hytten and Stian Vikjord Danielsen are not wrestlers, not brothers, nor Olympic Champions. However, inspired by the Rønningen brothers, they embody the concrete nature of the wrestling world and embrace its shapes and norms. Wrestling here becomes an image of a macro society where rules and conventions set limits for what one can, and cannot, do. At the same time, the fighting bodies on the wrestling mat in front of us gives us a microscopic look into the human handling of life.

In hello brother, Hytten rejects the neoliberal focus on individuality. Instead, he is looking for an experience of fellowship, something greater, something more than oneself, that we can merge into a common body. In a community, we can experience processes and changes that are inaccessible to the single body alone. Perhaps it is only in such a state of community that we can start looking for the human potential?

Concept/Choreography/Dance: Geir Hytten
Dance: Stian Vikjord Danielsen
Music: Sjur Miljeteig
Scenography/Light/ Costume: Corentin Jean-Paul Marcel Leven
Outside eye: Terje Mossige
Co-producer: DansiT

Made with the support of Arts Council Norway, The Audio and Visual Fund and The Government Grants for Artists.